Anerkjennelse

Anerkjennelsesbegrepet har vært brukt i samfunnsforskning og praktisk filosofi, siden 1990
tallet. Sosial filosofene Axel Honneth og Charles Taylor, har lagt grunnsteinene for det
teoretiske perspektivet. Anerkjennelse som ide stammer fra to prinsipper, det at
“mennesker har en ukrenkelig verdi og at hvert individ har en egenverdi og et
utviklingspotensial”(Åmot & Skoglund, 2019).

Ethvert menneske vil søke anerkjennelse fra andre, det er essensielt for utvikling av identitet.
Identiteten skapes i relasjon med andre mennesker og gjennom gjensidig anerkjennelse Åmot
& Skoglund, 2019).
Anerkjennelse handler” om å få mot og evne til å se seg selv som et menneske som både er
likeverdig med andre og forskjellig fra andre og å verdsette det en ser” (Unneland, 2019) .

Honneth’s 3 sfærer for anerkjennelse, er den private, den rettslige og den solidariske,
presentert nærmere nedenunder.

Den private sfæren, handler om likeverdige kjærlige relasjoner og den anerkjennelse
individet mottar av familie, venner eller andre som har omsorgen. Her legges grunnlaget for
å bli kjent med seg selv, egne verdier og forutsetninger. Gjennom nære relasjoner lærer man å
kommunisere, være en del av et fellesskap og bygge opp troen på seg selv (Åmot &
Skoglund, 2019).

Den rettslige sfæren, handler anerkjennelse i form av likeverd, respekt, like rettigheter og
muligheter. Anerkjennelse i form av lovfestede rettigheter , som for eksempel universell
utforming øker mulighet til selvstendighet og selvbestemmelse og dermed selvrespekt (Åmot
& Skoglund, 2019). Anerkjennelse fordrer at ethvert menneske møtes med respekt og at
alle har samme rettigheter til selvrealisering i et fellesskap (Skoglund, 2019).

Den solidariske sfæren, handler om å bli anerkjent som en bidragsyter i samfunnet, at man
tilfører en verdi og at man føler seg som en del av det solidariske fellesskapet.
Anerkjennelsen må være gjensidig, også mellom ulike typer fellesskap, som fordrer respekt
og anerkjennelse av ulike verdisyn, livsvalg og ulike forutsetninger.

Den private, rettslige og solidariske sfæren er grunnlaget for et inkluderende samfunn (Åmot
& Skoglund, 2019).

Motsetningen til å bli anerkjent er å bli krenket. Det å bli utsatt for krenkelser, gjør noe med
oss mennesker. Dersom man har blitt møtt med anerkjennelse tidligere i livet vil man ha
bedre redskap til å håndtere dette (Åmot & Skoglund, 2019).
Krenkelser kan også gi individer og grupper mot til å protestere og si i fra om urettferdighet (Unneland, 2019).

Krenkelse kan også deles inn i de 3 sfærene.
I den private sfæren, kan krenkelser innebære å bli oversett, ikke tatt på alvor, fysisk eller
psykisk mishandlet og bli utsatt for omsorgssvikt (Åmot & Skoglund, 2019). Krenkelser
i denne sfæren kan ha store konsekvenser for individets selvtillit og identitetsbygging. Det er
viktig å tenke på i arbeidet med barn og unge (Åmot & Skoglund, 2019).

I den rettslige sfæren, handler det om å ikke ha de samme rettighetene som andre eller
umyndiggjøres, bli marginalisert av det offentlige, dette reduserer muligheten for autonomi
og sosial integritet og vil påvirke selvrespekten til individet (Åmot & Skoglund, 2019).

I den solidariske sfæren handler krenkelse om at grupper ikke blir verdsatt for det man kan
bidra med, at man blir degradert eller sett ned på, stigmatisering . Det vil påvirke individets
følelse av å ha en verdi, selvverd (Åmot & Skoglund, 2019).

Regjeringen har gjennom stortingsmelding 25 (2021-2022) presisert at de
“ ønsker et samfunn som evner å gi alle barn og unge muligheter og anerkjennelse,
slik at de blir godt rustet til å møte livet de har foran seg.
Målet med Likeverdsreformen er et samfunn hvor det er bruk for alle, og hvor alle
sikres lik tilgang til sine rettigheter og plikter. Regjeringen ønsker å sikre like
muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse for alle”(Meld.st.25,
(2021-2022)).


Hvordan kan bevissthet omkring de ulike formene for anerkjennelse i skolen bidra til økt
deltakelse og et inkluderende læringsmiljø?


Private sfære / kjærlighet.

En lærer som anerkjenner barnets personlighet, egenskaper og forståelsesmåter vil støtte
eleven i utviklingen av sin egen identitet. Pedagogiske relasjoner forutsetter at elevene stoler
på lærer og anerkjenner hen, og at de opplever lærer som anerkjennende og omsorgsfull.
Da får man de beste forutsetninger for læring, men også bedre forståelse for seg selv og
verden utenfor (Skoglund, 2019).

Lærerprofesjonens etiske plattform bygger på FN konvensjonen om barns rettigheter og
menneskerettigheter. “Menneskeverdets ukrenkelighet, den enkeltes frihet og behovet for
trygghet og omsorg er grunnleggende”. “Den enkeltes
egenart og personlige integritet fordrer respekt. Det skal ikke forekomme noen form for
undertrykkelse, indoktrinering eller fordomsfulle vurderinger” (Utdanningsforbundet, 2012,
s.6).
Læreren skal i følge den profesjonsetiske plattformen fremme alle elevers læring og danning,
likestilling og likeverd, samt beskytte elever mot krenkelser uavhengig av ansvarlig.. I dette
arbeidet er det viktig at læreren er bevisst det asymmetriske maktforholdet mellom lærer og
elev. (Utdanningsforbundet, 2012).

Elever som ikke opplever å bli sett av læreren, vil ikke oppleve seg anerkjent. En elev med
funksjonsnedsettelser blir gjerne sett for sin funksjonsnedsettelse men ikke som hele seg.
Krenkelser ødelegger for identitetsdannelsen og muligheten for komplett selvrealisering, både
hos den som krenker og den som krenkes (Kermit, 2019).
Det er derfor viktig at læreren møter alle elever med anerkjennelse og åpenhet, og ikke
kategorisere elevene etter evner, læreforutsetninger eller kjønn. Dette for å sikre at barnets
allsidige identitetsutvikling gis best mulig vilkår (Heggvold, 2019).

Rettslig sfære /rettigheter

I den rettslige sfæren, handler anerkjennelse om likeverd, respekt, like rettigheter og
muligheter (Åmot & Skoglund, 2019).
Anerkjennelse fordrer at ethvert menneske møtes med respekt og at alle har samme
rettigheter til selvrealisering i et fellesskap (Skoglund, 2019).

Kermit (2019) referer til Honneth som tydeliggjør at for å utvikle selvrespekt er
anerkjennelse av rettigheter og plikter helt nødvendig. Rettigheter og plikter er tilstede i
relasjonen mellom enkeltmennesker, enkeltmennesket og fellesskapet samt mellom ulike
fellesskap. Lærere har forpliktelser overfor elevene sine til å ivareta sitt samfunnsmandat og
gi elevene en likeverdig opplæring, ivareta deres rettigheter og anerkjenne dem (Kermit,
2019).

Elevenes rettigheter er ivaretatt i opplæringsloven og i den overordnede delen av
rammeplanen. Opplæringsloven sier at “Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene
hjå den enkelte eleven…” (Opplæringslova, 1998, §1-3) dette fordrer både at læreren
anerkjenner den enkelte elevs forutsetninger og personlighet, men også at læreren
anerkjenner elevens rett til en likeverdig opplæring. De elever som ikke har et godt nok
utbytte av den ordinære undervisningen, har rett til spesialundervisning i henhold til deres
potensiale og utviklingsmuligheter (Opplæringslova, 1998, §5-1).
Undervisningen skal knyttes så tett opp i mot den ordinære undervisningen som mulig, og
aller helst ikke “sorteres” i grupper (Opplæringslova, 1998, §8-1).
Den overordnede delen av rammeplanen presiserer at alle elever skal være likeverdige og
ikke bli diskriminert. Likeverdige muligheter og muligheter til å medvirke
(Utdanningsdirektoratet, 2017).

“Alle barnehagebarn og elever har rett til medvirkning. De skal ha frihet til å treffe egne valg
innenfor fellesskapets rammer” (Utdanningsforbundet, 2012).
Skolen har ansvar for å tilrettelegge for at alle opplever tilhørighet til skolen og samfunnet,
skolen representerer mangfoldet i samfunnet, skolen må anerkjenne ulikhetene
(Utdanningsdirektoratet, 2017).
Kermit tydeliggjør elevens rolle som gjensidig anerkjennende i det lovgivende fellesskapet, de er lærerens klient og arbeidsgiver på en gang. Læreren har det formelle ansvaret (Kermit, 2019).

Anerkjennelse innenfor det rettslige området øker muligheten for at elevene blir selvstendige
og kan ta egne valg som igjen vil resultere i selvrespekt (Åmot & Skoglund, 2019).

Elever som ikke opplever at de har medvirkning på egen læresituasjon eller ikke mottar
opplæring som er i henhold til deres behov vil ha sine rettigheter krenket.
Elever som opplever å ikke inkluderes i det faglige og/eller sosiale fellesskapet, vil tenke at
det er noe feil med dem og det vil påvirke deres selvrespekt og kan føre til utenforskap på
lang sikt.
Krenkelser i den rettslige sfæren, handler om at individer eller grupper ikke får de samme
rettighetene som andre, blir umyndiggjort, eller marginalisert. Dette reduserer muligheten for
autonomi og sosial integritet og vil påvirke selvrespekten til individet (Åmot & Skoglund,
2019).

Solidaritets sfæren

Den solidariske sfæren, handler om å bli anerkjent som en bidragsyter i samfunnet, at man
tilfører en verdi og at man føler seg som en del av det solidariske fellesskapet.
Anerkjennelsen må være gjensidig, også mellom ulike typer fellesskap, som fordrer respekt
og anerkjennelse av ulike verdisyn, livsvalg og ulike forutsetninger (Åmot & Skoglund,
2019).

På skolen er dette læringsmiljøet, altså det faglige, kulturelle og sosiale fellesskapet. I de
fleste klasser i dagens samfunn vil det være elever med funksjonsnedsettelser, elever med
ulike kulturell bakgrunn og etnisitet. Det å oppleve at man har noe å komme med, at kulturen
man kommer fra, eller språket man snakker hjemme er interessant for andre oppleves
anerkjennende. “De erfaringene elevene får i møte med ulike kulturuttrykk og tradisjoner,
bidrar til å forme deres identitet. Et godt samfunn er tuftet på et inkluderende og mangfoldig
fellesskap” (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Når elevene føler seg som en del av et godt læringsfellesskap som anerkjenner og respekterer
dem som de er, vil de føle seg tryggere og det vil stimulerer til økt deltakelse og bedre
læringsutbytte.”Når vi selv opplever å bli anerkjent og vist tillit, lærer vi å verdsette både oss
selv og andre”(Utdanningsdirektoratet, 2017).
I motsatt fall kan det legge en demper på læringen og i verste fall føre til at eleven ikke klarer å delta
( Utdanningsdirektoratet, 2017).

I den solidariske sfæren handler krenkelse om at man ikke blir verdsatt for det man kan bidra
med, at man blir degradert eller sett ned på, stigmatisering . Det vil påvirke individets følelse
av å ha en verdi, selvverd (Åmot & Skoglund, 2019).
Tilhørighet til klassefellesskapet er viktig og alle ansatte, foreldre og elever har ansvar for å
sørge for at ingen elever blir mobbet eller utestengt fra fellesskapet( Utdanningsdirektoratet,
2017).

Konklusjon
Hvordan bevissthet omkring de ulike formene for anerkjennelse i skolen kan bidra til økt
deltakelse og et inkluderende læringsmiljø?

Honneth’s teori om anerkjennelse, er viktig for individets identitetsutvikling, følelsen av likeverd og selvtillit.

Elever som møter lærere som har en anerkjennende grunnholdning og møter alle med samme
omsorg, åpenhet og nysgjerrighet, vil legge et godt grunnlag for elevens læring, forståelsen
av selvet og de andre og verden omkring.

Elevers rettigheter til opplæring og deltakelse i fellesskap er tydelig presisert i overordnet del
av rammeplanen og opplæringsloven. Elever skal ha medvirkning i sin egen lærings hverdag
og det skal tilrettelegges for den enkeltes forutsetninger og behov, de som trenger
spesialundervisning skal anerkjennes for dette behovet og den skal gjennomføres på en måte
som gjør at de er en del av det inkluderende læringsmiljøet.
Et fellesskap som anerkjenner og respekterer ulikheter, hvor alle får bidra utifra sine
forutsetninger, vil føre til at elevene føler at dere bidrag teller som igjen fører til økt selvverd
og bidra til deres kontinuerlige identitetsutvikling. .

Når man føler seg sett, respektert og anerkjent, er det lettere å delta i fellesskapet, man får
bedre selvtillit, man føler seg tryggere på sin egen verdi, og man får realisere seg selv.
Ved å gi den enkelte elev anerkjennelse gjennom de ulike sfærene kan man øke
samfunnsdeltakelsen på sikt, i motsatt fall hvor eleven opplever krenkelse i skolen kan man
ende opp med utenforskap, som får store kostnader for individ og samfunn.

Kilder:
Hegglund, G.I (2019). Det atferdsproblematiske barnet. I R.I.Skoglund & I.Åmot (Red.),
Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole.(2.utg.)(s.85-111).
Oslo: Universitetsforlaget.

Kermit, P..(2019). Barn, barnefellesskap og fellesskap.. I R.I.Skoglund & I.Åmot (Red.),
Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole.(2.utg.)(s.41-60).
Oslo: Universitetsforlaget.

Meld. St. 25 (2020–2021). Likeverdsreformen— Et samfunn med bruk for alle. Helse og
omsorgsdepartementet, Hentet fra: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter
/meld.-st.-25-20202021/id2841293/?q=anerkjennelse&ch=1#match_0

Opplæringslova – oppll. (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
(LOV-1998-07-17-61). Hentet fra: https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Skoglund, R.I.(2019). Anerkjennelse i samarbeid mellom barnehage og foreldre – en
utfordring. I R.I.Skoglund & I.Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i
barnehage og skole.(2.utg.)(s.187-211). Oslo: Universitetsforlaget.

Unneland, A.K.R.(2019).Så flink du er -om anerkjennelse og vurdering.
I R.I.Skoglund & I.Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og
skole.(2.utg.)(s.112-136). Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Overordnet del – prinsipper for skolens praksis.
https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/3.-prinsipper-for-skolens-praksis/

Åmot, I. & Skoglund, R.I (2019). Anerkjennelsens kompleksitet i pedagogiske institusjoner.
I R.I.Skoglund & I.Åmot (Red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og
skole.(2.utg.)(s.18-40). Oslo: Universitetsforlaget.