Skoleavslutning med stivpyntede ungdommer og stolte foreldre.
Opptredener med sang, dans og piano sonetter.
En ensom gutt i joggedress med hetten tredd over hodet.
Hva har det kostet deg tenkte jeg, å komme hit i dag.
Når de andre i klassen stilte opp for å ta bilde med vitnemålene snek du deg bort.
Ingen stoppet deg, tror ingen la merke til deg.
Det gjorde jeg. Hjertet mitt brast for deg og tårene trillet.
Jeg vet hvor mye du har kjempet for å komme deg dit i dag.
Du følte deg ikke som en av de andre, ikke like god – ikke like fin.
Men du klarte å komme. Jeg klappet ekstra for deg!

Jeg var der for å se et av mine barn motta vitnemålet sitt.
Det var fint og flott det, men det jeg satt igjen med var inntrykket du gjorde på meg.
Min gutt kommer kanskje ikke til å klare det når det er hans tur.
Han passer ikke inn i et vanlig klasserom hvor man får A4 undervisning.
Han trenger å bruke hendene når han skal lære, undersøke – ta fra hverandre og se hvordan ting fungerer.
Enten det er å dissekere en frosk eller ta fra hverandre en elektrisk motor.
Kommunen sier det er best for alle å gå i vanlig klasse. På en helt vanlig skole med opp til 30 elever i klassen. Det blir for vanskelig for læreren å legge til rette og dermed må han innrette seg etter flertallet.
Alternativ opplæringsarena er en gulrot som ble viftet foran ham og gjorde at han kom i gang med skolen igjen etter lang tids fravær. Men du må vite at det er midlertidig og bare så du vet det – skal du tilbake på nærskolen din, når du har kommet inn i elevrollen igjen. Oversatt – når du har funnet en opplæringsarena som virker for deg og du har vært i paradis ett par måneder, skal du tilbake til den skolen du flyktet fra.

Hva tenker politikerne på?
Det er et økende problem og vi trenger flere plasser på disse arenaene, og vi trenger fulltidsplasser! Ikke for å ekskludere dem – men for å gi elevene som er som min sønn en mulighet til å føle mestring på skolen og en følelse av å høre til.

Hilsen stolt mamma til en A4 og en som nekter å puttes inn i en boks!