I de fleste skolefravær saker som omhandler skolemiljø, er det som oftest det
psykososiale skolemiljøet man snakker om. Altså det sosiale miljøet og og elevens oppfattelse av egen læringssituasjon. Det er elevens subjektive opplevelse som teller.

Skolen har plikt til å agere, dersom skolen oppdager eller får beskjed om at en elev ikke har det godt på skolen. Foreldre MÅ IKKE være redde for å melde inn KAP 9A sak.

I dette innlegget ser vi nærmere på opplæringsloven, helt nederst ligger ett kort infoskriv fra UDIR om du ikke ønsker å gå igjennom alle punktene.

§ 9 A-1.Verkeområde for kapitlet
Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

§ 9 A-2.Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

Loven dekker altså ALLE elever i grunnskole, på SFO og i videregående skole.

§ 9 A-3.Nulltoleranse og førebyggjande arbeid
Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. Skolen skal førebyggje brot på retten til eit trygt og godt skolemiljø ved å arbeide kontinuerleg for å fremje helsa, trivselen og læringa til elevane

§ 9 A-4.Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø
Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg.
Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle.
Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka.
Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø.

Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid.

Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå

a. kva problem tiltaka skal løyse
b. kva tiltak skolen har planlagt
c. når tiltaka skal gjennomførast
d. kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka
e. når tiltaka skal evaluerast.
Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd

§ 9 A-5.Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

Kap § 9a-3 og § 9a–4 må ses i sammenheng.
Eleven kan ikke velge sitt eget miljø – på samme måte som vi voksne.
De går på nærskolene, i klassene skolen har plassert dem i.
Det er en målsetning at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv atferd. Skolen må sette seg konkrete mål for det psykososiale miljøet og jobbe aktivt og systematisk mot dette.
Skolen må også ha klare rutiner for hvordan problemer som for eksempel mobbing skal
avdekkes og håndteres.

Kommunen og fylkeskommunen har plikt til å utarbeide skolereglement etter
opplæringsloven § 2–9 og §3–7. Bestemmelser om elevenes rettigheter og
plikter, regler om atferd og om hvilke tiltak skolen skal kunne nytte overfor elever som
bryter ordensreglementet. Forskriftene har også bestemmelser om refsingstiltak som
skal kunne brukes ved brudd på reglement, og om fremgangsmåten når slike saker
skal behandles.

Foreldre som er bekymret for sitt barns psykososiale eller fysiske miljø, må melde dette til rektor ved skole. Det er ikke nok å melde i fra til lærer, kopier rektor for å sikre at det er meldt inn korrekt.
Dersom skolen ikke innen 1 uke har tatt grep som å lage en aktivitetsplan som skissert i §9a-4,
kan man klage til Statsforvalter. Dette gjelder også dersom skolen har laget en aktivitetsplan og fulgt stegene over, men tiltakene er allerede testet ut eller står ikke i forhold til det dere forventet med tanke på barnets opplevelse eller du eller barnet ditt mener at skolen ikke har gjort nok for at eleven skal ha et trygt og godt skolemiljø.Se mer under §9a-6.

§ 9 A-6.Statsforvaltaren si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker
Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til statsforvaltaren etter at saka er teken opp med rektor.

Statsforvaltaren skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal statsforvaltaren avvise saka, med mindre særlege grunnar gjer dette urimeleg. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til statsforvaltaren.

Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som statsforvaltaren meiner må til for å greie ut saka. Statsforvaltaren skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i statsforvaltaren si saksbehandling.

Kjem statsforvaltaren til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan statsforvaltaren vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og statsforvaltaren skal følgje opp saka. Statsforvaltaren kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 9 A-12.

Avgjerda til statsforvaltaren er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningsloven. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Foreldre vegrer seg for å melde skolene til Statsforvalteren, da det kan gå ut over samarbeidet. Viktig å presisere at dette går på sak ikke personer, og at det viktigste for dere er å sikre at barnet har det bra på skolen slik at ikke fraværet eskalerer og blir et langvarig problem.
Noen foreldre prøver å klage i ettertid, men statsforvalteren tar kun til følge klager som gjelder skolen eleven går på, på klagetidspunkt.
Statsforvalteren vurderer om skolen har gjort det de skal. De kan bestemme hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø.
Statsforvalteren skal sette en frist for når tiltakene skal bli gjennomført og følge opp saken.
De kan også gi bøter hvis skolene ikke følger opp.

§ 9 A-7.Det fysiske miljøet
Skolane skal planleggjast, byggjast, tilretteleggjast og drivast slik at det blir teke omsyn til tryggleiken, helsa, trivselen og læringa til elevane

Det fysiske miljøet i skolen skal vere i samsvar med dei faglege normene som fagmyndigheitene til kvar tid tilrår. Dersom enkelte miljøtilhøve avvik frå desse normene, må skolen kunne dokumentere at miljøet likevel har tilfredsstillande verknad for helsa, trivselen og læringa til elevane.

Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behova deira. Skolen skal innreiast slik at det blir teke omsyn til dei elevane ved skolen som har funksjonshemmingar.

Dersom ein elev eller forelder eller eit av råda eller utvala ved skolen der desse er representerte, ber om tiltak for å rette på fysiske miljøtilhøve, skal skolen snarast mogleg behandle saka etter reglane om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Om skolen ikkje innan rimeleg tid har teke stilling til saka, vil det likevel kunne klagast etter føresegnene i forvaltningsloven som om det var gjort enkeltvedtak.

Godt fysisk miljø, som gode lysforholdene i undervisningsrommene og gangene være gode. ikke for mye støy, ikke være for varmt eller kaldt innendørs. Rent og hygienisk. Luften skal være frisk og god å puste i og ikke inneholde skadelige stoffer eller gasser. WC og andre sanitærrom skal ha god standard og hygiene. Både ute- og inneforholdene skal være trivelige og slik utformet at risikoen for at elevene skal skade seg, er liten. Ute- og inneområdene skal være utformet slik at alle elever har tilgang og kan være fysisk aktive utenom undervisningsrommene, det skal være tilgang til rent drikkevann utenom toalettene, og det skal være gode rammer rundt skolemåltidet.

Hvis en eller flere elever mener at skolen har et fysisk skolemiljø som gir dem ubehag, kan de selv eller foreldrene sende en skriftlig henvendelse til skolen. Den skal peke på det som ser ut til å være i veien med det fysiske skolemiljøet, og gjerne inneholde forslag om hva som bør gjøres.
Skolen må fatte et enkeltvedtak når det kommer en slik henvendelse. Hvis det ikke blir gjort, eller hvis de som sendte brevet, ikke er fornøyd med vedtaket, kan de klage på vedtaket.

§ 9 A-8.Elevdeltaking i arbeidet med skolemiljøet
Elevane skal få ta del i planlegginga og gjennomføringa av arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø.

Elevrådet kan oppnemne representantar til å vareta elevane sine interesser overfor skolen og styresmaktene i skolemiljøsaker. Dersom det finst eit arbeidsmiljøutval eller liknande organ ved skolen, kan elevane møte med opp til to representantar når utvalet behandlar saker som gjeld skolemiljøet. Representantane skal bli kalla inn til møta med talerett og rett til å få meininga si protokollert. Dei skal ikkje vere til stades når utvalet behandlar saker som inneheld opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt.

Representantane skal få den informasjonen dei treng, men ikkje opplysningar som er omfatta av lovfesta teieplikt. I den mon det trengst, har dei rett til opplæring for å skjøtte oppgåvene og fritak frå undervisninga.

§ 9 A-9.Informasjonsplikt og rett til å uttale seg
Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til statsforvaltaren etter § 9 A-6.

Dersom skolen finn ut at noko ved skolemiljøet kan skade helsa til elevane, skal elevane og foreldra snarast mogleg varslast om det.

Samarbeidsutvalet, skoleutvalet, skolemiljøutvalet, elevrådet og foreldra skal haldast informerte om alt som er viktig for skolemiljøet, og så tidleg som mogleg takast med i arbeidet med skolemiljøtiltak. Dei har rett til innsyn i all dokumentasjon som gjeld det systematiske arbeidet for eit trygt og godt skolemiljø, og har rett til å uttale seg og komme med framlegg i alle saker som er viktige for skolemiljøet.

En undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne av Voksne for Barn viser at 42 prosent av alle forelde med barn i skolen enten ikke har fått, eller ikke husker å ha fått, informasjon fra skolen om rettigheter og plikter knyttet til skolemiljø (Utdanningsnytt, jan 2023)
Utdanningsdirektoratet viser til at kan være riktig «å gi informasjon flere ganger i året, i konkrete situasjoner og ved henvendelser om at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø.

Vi undrer oss derfor over hvorfor så mange av foreldrene som kontakter oss ikke får denne informasjonen, når barna deres ikke har et skolemiljø som oppleves trygt og godt.
Alle skoler skal ha et skolemiljøutvalg, som skal sikre elev og foreldremedvirkning i arbeidet for et godt skolemiljø. Les mer her

§ 9 A-10.Ordensreglement
Kommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte grunnskole, og fylkeskommunen skal gi forskrift om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skole.
Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om orden og oppførsel, om kva tiltak som kan nyttast mot elevar som bryt reglementet, og om korleis slike saker skal behandlast.

Skolen kan berre nytte tiltak som er fastsette i ordensreglementet. Tiltaka skal ikkje innebere fysisk refsing eller anna krenkjande behandling. Før det blir teke avgjerd om tiltak, har eleven rett til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i forvaltningsloven § 38 første ledd bokstav c om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

§ 9 A-11.Bortvising
Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at grunnskoleelevar kan visast bort frå undervisninga dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Elevar på 1. til 7. årstrinn kan visast bort for enkelttimar eller resten av dagen, og elevar på 8. til 10. årstrinn kan visast bort for opp til tre dagar.

Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar i vidaregåande skole kan visast bort frå undervisninga i opp til fem dagar dersom dei bryt reglementet i alvorleg grad eller fleire gonger. Det kan like eins fastsetjast at elevar kan visast bort for resten av skoleåret dersom brota er særleg alvorlege.

Rektor kan vedta bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Fylkeskommunen kan vedta at ein elev i vidaregåande skole skal visast bort for resten av skoleåret. Om ikkje kommunen eller fylkeskommunen fastset noko anna, kan rektor gi lærarar høve til å vise bort elevar frå si eiga undervisning for ei opplæringsøkt, men ikkje meir enn to klokketimar.

Før det blir gjort vedtak om bortvising, skal ein ha vurdert andre tiltak. Foreldra skal varslast før ein elev på 1. til 7. årstrinn blir bortvist for resten av dagen.

§ 9 A-12.Skolebyte
Ein elev i grunnskolen kan flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven elles har rett til å gå på, dersom oppførselen til eleven i alvorleg grad går ut over tryggleiken eller læringa til ein eller fleire medelevar. Skolebyte skal likevel ikkje skje dersom mindre inngripande tiltak vil kunne avhjelpe situasjonen. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar.

Om vilkåra i første ledd er oppfylte, kan ein elev i vidaregåande opplæring flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven er teken inn på. Eleven har rett til å halde fram på same utdanningsprogram og programområde.

Skolebyte etter første og andre ledd skal ikkje skje dersom eleven må flytte ut av heimen, eller om dagleg skyss ikkje er forsvarleg.

Kommunen gjer vedtak for elevar i grunnskolen. Fylkeskommunen gjer vedtak for elevar i vidaregåande opplæring.

Før det blir gjort vedtak om skolebyte, skal den som gjer vedtak, rådføre seg med rektor og lærarane til eleven og sørgje for at eleven blir høyrd.

Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i vurderingane etter første og andre ledd og i saksbehandlinga.

Det er mulig å søke om å gå på en annen skole enn nærskolen.
Det er dessverre ikke en rettighet.
Det er kommunen som bestemmer om du får lov eller ikke. Dette gjelder for eksempel om du søker fordi du har flytta eller fordi du ikke har det bra på skolen.
Kommunen vil i første omgang at skolen skal iverksette tiltak for å øke trivselen, men ved god dokumentasjon i saker hvor det er utprøvd ulike tiltak uten resultat, eller at samarbeidet er ødelagt og det ikke er noen tillit til at skolen vil klare å imøtekomme elevenes behov, vil de fleste kommuner godkjenne en flytting.
Ta kontakt med rektor på skolen eleven går på nå, eller kommunen, for å få hjelp til å søke.
Dersom man får avslag, kan man klage til statsforvalteren, da barnets beste skal hensynstas i disse sakene.

§ 9 A-13.Tvangsmulkt
For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan statsforvaltaren og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare.

Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette.

Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningsloven kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort.

Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast, og om kor stor mulkta skal vere.

Avgjørelsen av tvangsmulkt settes i kraft når skoleeieren ikke overholder frist for gjennomføring av vedtak. Tvangsmulkten varer inntil vedtaket er gjennomført.
En avgjørelse om tvangsmulkt får ikke virkning dersom det blir vanskelig å rette seg etter vedtaket og den ansvarlige ikke kan lastes for dette.
Skoleeiere kan ikke klage på tvangsmulkten.

§ 9 A-14.Straffansvar
Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd.

Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27.

Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

§ 9 A-15.Erstatningsansvar og bevisbyrde
Reglane i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjeld for saker om psykososialt skolemiljø etter reglane i dette kapitlet.

Dersom det i saker etter første ledd ligg føre tilhøve som gir grunn til å tru at skoleeigaren ikkje har følgt reglane i eller i medhald av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette leggjast til grunn med mindre skoleeigaren gjer noko anna truleg.

Overtredelse av vernebesemmelser kan også medføre at eleven er berettiget til skadeerstatning. I denne forbindelse er det inntatt en særbestemmelse i § 9 A-14, som uttrykkelig fastsetter at reglene i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2 gjelder for saker om psykososialt skolemiljø etter reglene i opplæringslovens kap. 9A. Her er det også inntatt en svært viktig regel om såkalt «omvendt bevisbyrde», som fastsetter at dersom det foreligger forhold som gir grunn til å tro at skoleeieren ikke har fulgt reglene i eller i medhold av kapittel 9 A om psykososialt skolemiljø, skal dette legges til grunn med mindre skoleeieren gjør noe annet trolig

Senere års rettspraksis i saker med krav om erstatning for mobbing viser at domstolene oppstiller svært strenge krav til skolenes opptreden.

§ 9 A-16.Forskrift om skolemiljøet
Departementet kan gi forskrift om krav til skolemiljøet.