Tiltakskjeden for spesialundervisning presiserer de ledd og instanser som er involvert fra en bekymring for et barn er tilstede, gjennom kartlegging, anbefaling og vedtak til en evaluering, samt deres ansvar og oppgaver. En kort gjennomgang av de ulike fasene følger her:

Førtilmelding:
Denne fasen inntreffer når en lærer eller foreldre er bekymret for at en elev ikke har et godt nok læringsutbytte av den ordinære undervisningen. Alle elever har rett på tilpassing av undervisningen i forhold til evner og forutsetninger (Opplæringslova, 1998, §1-3).
Lærer skal i slike tilfeller prøve å få en oversikt over vanskene til eleven og gjøre tilpasninger i undervisningen, for å se om utbytte øker. Det er viktig at tiltakene som iverksettes dokumenteres og evalueres, for å se om de har en effekt.
De fleste skoler har et ressursteam som man kan drøfte internt med, for å få ideer og innspill. Dersom man etter utprøving av diverse tiltak vurderer det dithen at eleven har behov for spesialundervisning, skal rektor informeres og foreldrenes, eller elev over 15 år, samtykke innhentes, før man sender inn en henvisning til Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (heretter PPT). Dette er lovfestet i Opplæringsloven §5-4 (Opplæringslova, 1998, §5-4, Nilsen & Herlofsen, 2019).

Dersom du som forelder ikke blir møtt på din bekymring av skolen, kan du selv kontakte og henvise til PPT. Elever over 15 kan også ta direkte kontakt.
Et eksempel som går igjen er dysleksi. Flere av våre foreldre forteller at deres mistanke om at eleven har dysleksi blir avfeid og at det tar år å nå frem. Stol på magefølelsen deres og ta direkte kontakt med PPT om dere ikke når frem på skolen.
Flere av barna med ufrivillig skolefravær har slitt lenge i undervisningssituasjoner før det blir for mye og hodet sier stopp – det er nok.
Det kom frem i en undersøkelse fra Dysleksi Norge at så mange som 49% av dem med dysleksi fikk det påvist på ungdomsskolen (Gilje, 2021). Det er veldig uheldig da forskning viser at effekten av tiltak er størst tidlig på barnetrinnet.
Effekt av tiltak er:
80 % i 1. og 2. trinn
50 % i 3. trinn
10-15 % i 5. trinn og senere
(Hentet fra Dysleksi Norge)

Tilmelding:
Dersom foreldre/elev over 15 år, samtykker kan skolen sende en henvisning til PPT for en sakkyndig vurdering. Det er viktig å gi PPT mest mulig dokumentasjon i forhold til opplevde vansker og styrker, kartlegginger, hvilke tiltak ,rettet mot individ og læringsmiljøet, som er utprøvd og med hvilket resultat.(Nilsen & Herlofsen, 2019).

Utredning og tilrådning:
PPT skal i denne fasen utrede elevens vansker, opplysninger i fra skolen og foreldre er viktige, samtidig som de ofte gjør egne observasjoner og kartlegginger.
PPT kommer i etterkant med sin vurdering av elevens utfordringer og sterke sider, hvilket utbytte eleven har av ordinær undervisning og elevens muligheter til å nå kompetansemålene. I den sakkyndige vurderingen vil de komme med anbefalinger om hvordan best imøtekomme dette, enten gjennom bedre tilpasset opplæring, spesialundervisning eller en kombinasjon. PPT setter opp forslag til læringsmål, som kan være en hjelp for skolen i forbindelse med utarbeidelse av individuell plan. Konkrete innspill til hvordan skolen bør legge opp ordinær og spesialundervisning er også anbefalt.
Foreldre/elever over 15 år , skal rådføres og har rett til å se på den sakkyndige vurderingen før det fattes vedtak. (Nilsen & Herlofsen, 2019).
Dersom foreldre/elev ikke samtykker og godkjenner, kan det ikke fattes vedtak om spesialundervisning. (Utdanningsdirektoratet, 2014)

Vedtak:
For at man skal kunne fatte et vedtak om spesialundervisning er det et lovkrav at det skal foreligge en sakkyndig vurdering.(Opplæringsloven, 1998, §5-3)
Enkeltvedtak om spesialundervisning gjøres av skoleeier, ofte delegert til rektor. Vedtaket skal være i tråd med med PPT’s vurdering, og inneholde detaljer om opplæringstilbudet, hvordan det skal legges til rette i ordinær undervisning og detaljer for omfang og hvordan spesialundervisningen skal foregå.
Dersom man velger å gjøre et vedtak som ikke er i tråd med den sakkyndige vurderingen, må den som skriver vedtaket begrunne dette. (Nilsen & Herlofsen, 2019).

Våre medlemmer melder om at vedtak ikke står i forhold til anbefalingene i sakkyndig vurdering, og at det er ulike grunner for dette. Husk at du som forelder kan klage.

Kravene til innhold i et enkeltvedtak følger av opplæringsloven § 5-3 andre ledd, jf.forvaltningsloven §§ 2, 23 og 25. Enkeltvedtaket skal opplyse om følgende:
– hvor mange timer spesialundervisning elevene skal ha
– hvilke fag og områder spesialundervisningen skal dekke
– om det skal være avvik fra læreplanene, og hvilke fag avvikene gjelder for
– hvilke konkrete kompetansemål elevene skal nå
– hvordan skolen skal organisere spesialundervisningen
– hvilken kompetanse de som skal gjennomføre spesialundervisningen skal ha.
(Opplæringsloven, 1998, §5-3, Forvaltningsloven §2, §23 & §25).

Enkeltvedtak som ikke samsvarer med den sakkyndige vurderingen skal vise hvorfor eleven likevelkan få et forsvarlig utbytte av opplæringen, jf. opplæringsloven § 5-3 fjerde ledd.
Skolen skal, på samme måte som PPT, vurdere hva som er til elevens beste, i tråd med reglene i barnekonvensjonen.
Det skal gå frem av enkeltvedtaket hvor lenge det varer, jf. opplæringsloven § 5-1 første ledd og forvaltningsloven §§ 2, 23 og 25. Enkeltvedtaket skal gi informasjon om klagerett, klagefrist,klageinstans og hvor klagen skal sendes, jf. forvaltningsloven § 27 tredje ledd. Videre skal vedtaket informere om retten til å se sakens dokumenter (Opplæringsloven, 1998, §5-1, §5-3,Forvaltningsloven §2, §23 & §25 )

Planlegging og gjennomføring:
I henhold til opplæringsloven, skal alle som får vedtak om spesialundervisning, ha en individuell opplæringsplan (IOP), med mål og innhold for undervisning.(Opplæringsloven, 1998, §5-5).

Det faglige innholdet i spesialundervisningen, organiseringen og timetallet, skal være slik det er angitt i IOP-en, jf. opplæringsloven §§ 5-1 og 5-5. De som gjennomfører spesialundervisningen, må oppfylle kravet til kompetanse som følger av enkeltvedtaket eller den sakkyndige vurderingen som er lagt til grunn for vedtaket (Opplæringsloven, 1998, §5-1-§5-5).
Skolen kan ikke endre innholdet, organiseringen, timetallet, målene eller kravet til kompetanse, uten at det foreligger et nytt vedtak og en ny IOP

Det er rektors ansvar at dette utføres. Det anbefales at lærerne som underviser eleven utarbeider denne i fellesskap. Da kan man enes om når det er hensiktsmessig å differensiere, ha eleven ute av klassen eller eleven kan delta på lik linje med de andre eller med mindre tilpasninger.
IOP’en skal være et hjelpemiddel for lærerne gjennom hele året, og skal brukes. Det er en fordel å se på miljø, arbeidsmetoder i tillegg til mål, god dialog underveis er viktig for å sikre et godt samarbeid rundt eleven. (Nilsen & Herlofsen, 2019).

Foreldre av barn med behov for tilpassing av skoledagen og tilrettelegging i undervisningen, som krever ekstra ressurser – får jevnt og trutt beskjed om at beklager det har vi ikke ressurser til. Det er i ikke i henhold til opplæringslovens § 13-10.
Den sier: «Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, også å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast»(Opplæringsloven, 1998, §13-10)

Vurdering:
Alle elever har rett på underveis vurdering med lærer. Det gjøres ved elevsamtaler, foreldresamtaler og også årsrapport for dem som har en IOP.
Elevens utvikling skal vurderes årlig ut fra mål i IOP. (Opplæringsloven, 1998, §5-5).
Her skal man vurdere om målene som ble satt i de ulike fag ble nådd, har eleven hatt utbytte av undervisningen. (Nilsen & Herlofsen, 2019).
Forhold som også bør vurderes, er om man bør endre arbeidsmetoder, mål eller organisere opplæringen annerledes. Er det fremdeles er behov for spesialundervisning, eller kan man avslutte. (Utdanningsdirektoratet, 2014).

Kilder:

Dysleksi Norge (2022). Dysleksi. Hentet fra: https://dysleksinorge.no/dysleksi/

Gilje, P.A.A (2021). Oppdager dysleksi seint: – Problemet ligger i lærerutdanninga. NRK
Hentet fra: https://www.nrk.no/vestfoldogtelemark/oppdager-dysleksi-seint_-_-problemet-ligger-i-laererutdanninga-1.15397949#:~:text=En%20ny%20unders%C3%B8kelse%20gjort%20av,for%20%C3%A5%20kunne%20avdekke%20l%C3%A6revansker

Forvaltningsloven – fvl (1967) Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker. (LOV-1967-02-10). Hentet fra: https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1967-02-10

Nilsen, S. & Herlofsen, C.(2019). Spesialundervisningens tiltakskjede.Befring,E. , Næss, K.B.,
Tangen, R.(red). Spesialpedagogikk. (s.218 – 250). Oslo: Cappelen Damm.

Opplæringslova – oppll. (1998) Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa.
(LOV-1998-07-17-61). Hentet fra: https://lovdata.no/lov/1998-07-17-61

Utdanningsdirektoratet. (2014) Veileder for spesialundervisning. Hentet fra:
https://www.udir.no/laring-og-trivsel/sarskilte-behov/spesialundervisning/
Spesialundervisning/#