Foreldre til barn med ufrivillig skolefravær over tid, er under stor belastning.
Det er krevende å finne en balanse i forhold til familie, jobb og ivaretakelse av andre barn og ikke minst seg selv. For mange sitter det langt inne og spørre om hjelp.

Ved krevende omsorgssituasjoner har man rett på avlastning. Med krevende omsorgssituasjon, mener man omsorgsarbeid som er mer fysisk og/eller psykisk krevende enn vanlig omsorgsarbeid, man har som foreldre. Det er kommunene ved Helse og velferdskontorene som er ansvarlig for dette. Avlastning kan gis i flere ulike former, i og utenfor hjemmet. Avlastningen skal tilpasses behov og bruker.

Helsedirektoratet om avlastning:

Kommuner skal tilby avlastningstiltak for å lette omsorgsbyrden
Pårørende og andre med særlig tyngende omsorgsoppgaver kan ha rett til tiltak for å lette omsorgsbyrden. Rettigheten gjelder både frivillige omsorgsgivere og foreldre med mindreårige barn, og kan gis uavhengig av pasientens eller brukerens diagnose.

Alt helsepersonell som i sitt arbeid kommer i kontakt med pasienter eller brukere og pårørende med store omsorgsoppgaver bør bidra til å fange opp og melde fra om eventuelt avlastningsbehov når pårørende ønsker det. Behov for avlastning formidles til tildelingskontor eller liknende i kommunen.

Avlastningstiltak kan tilbys: i eller utenfor hjemmet, i eller utenfor institusjon
som dagaktivitetstilbud, på timebasis, som døgntilbud eller helgetilbud
Avlastning skal hindre overbelastning hos omsorgsgiver, og bør tilbys tidlig som et forebyggende tiltak. Avlastningen skal gi mulighet til nødvendig fritid og ferie, yrkesaktivitet, familieliv og deltakelse i samfunnsaktiviteter. Avlastningen skal samtidig sikre omsorgsmottakeren nødvendige og forsvarlige tjenester.

Tilbudet skal utvikles i dialog med omsorgsmottaker og omsorgsgiver og tilpasses familiens eller omsorgsgiverens mål med avlastningen, for eksempel søvn, ferie, omsorgsgiverens egne aktiviteter og ivaretakelse av søsken. Behovene hos pårørende er svært forskjellige og det er viktig at det legges til rette for ulike avlastningsformer. Kommunale tjenester som praktisk bistand, og velferdsteknologi som for eksempel varsling og lokaliseringsutstyr, kan gis som avlastning for omsorgsgiver. God koordinering og bruk av individuell plan kan også bidra til å avlaste pårørende.

Barn og ungdom i familier som mottar avlastning bør høres i utformingen av avlastningstilbudet. Avlastningstjenesten eller tildelingskontoret i kommunen skal regelmessig etterspørre omsorgsgivers erfaringer med avlastningstilbudet.

Det er ikke anledning til å kreve egenbetaling for avlastningstiltak.

Ulike typer avlastning:
Hos en godkjent avlastningsfamilie gjennom kommunen
Privat ordning hos familie/venner
Avlastningsbolig/barnebolig
I hjemmet
Organisert som BPA
Støttekontakt

Dersom man har en koordinator i kommunen kan de hjelpe med søknad, ellers finner man søknadsskjema hos de fleste kommuner under helse og velferd.

Viktig ved søknad om avlastning

Legeerklæring for barnet, hvor omsorgsbehovet presiseres, fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten, som behandler barnet.
Uttalelse fra relevante instanser og fagfolk som følger barnet ditt (PPT og oppfølgingstjenesten, barnevernet om de er inne for å hjelpe.)
Legeerklæring for deg selv, hvordan de tyngende omsorgsoppgavene påvirker egen helse.
Beskrivelse av en typisk dag/uke – detaljert.
Søknad må beskrive barnets behov og omsorgsoppgaver, samt hva dette gjør med andre familiemedlemmer. Viktig å få frem deres ønske om type avlastning og begrunnelsen for dette. .
For mange av «våre barn» vil det være vanskelig med avlastning i bolig eller hos ukjente,
da er det viktig å presisere dette i søknaden (fordel om dette bekreftes av behandlere eller instanser som er involvert).

Det er lang behandlingstid på avlastning, så man må være tålmodig. Ved avslag eller tilbud som ikke er i henhold til deres behov anbefales det å klage.
Først til kommunen og så til statsforvalteren.

Klage

Klag i god tid før klagefristen utløper.
Klagen må adresseres til korrekt adresse og være påført kommunens referanse, for raskest mulig saksgang.
Klagen må være konkret.
Start med en kort oppsummering av saken.
Presenter punktene det klages på i nummerert rekkefølge.
Gå så i detalj om hvert punkt dere er uenig i.
Gjenta gjerne vedtaksteksten du klager på. Hva er uriktig og hva blir konsekvensen av dette. Vær saklig, følelsesmessige argumenter vinner ikke frem.
Gjør jobben enklest mulig for saksbehandler.

Pasient og brukerombud kan hjelpe med klagen, dersom du opplever det som vanskelig.
Vær da tidlig ute med å kontakte dem.
Husk å signere klagen.

Dersom kommunen opprettholder vedtaket etter å ha behandlet klagen din skal klagen oversendes til Statsforvalteren. Dersom dette ikke gjøres automatisk av kommunen, bør dere gjøre dette selv.

Bruk gjerne Melding til Statsforvalteren hvis du vil sende klagen digitalt. Dette elektroniske skjemaet er en sikker løsning, det vil si at du også kan bruke skjemaet til å sende inn sensitive opplysninger, som helseopplysninger. Fordi skjemaet er en sikker løsning, må du logge inn via ID-porten. Du kan også bruke skjemaet til å laste opp større vedlegg, det kan være aktuelt hvis du allerede har skrevet klagen din i et tekstdokument. Da laster du bare opp dokumentet inne i skjemaet.

Selv om det er en fordel å forankre klagen juridisk (vise til lover) så er det normalt ikke et krav. Istedenfor å bruke tid på å finne det man mener er riktig lovbestemmelse, bør man konsentrere seg om å beskrive hva man mener er uriktig og hva konsekvensen av det i så fall må bli. Dette er det viktigste

Lovhjemler:

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1a:
Andre ledd: Pårørende har rett til å få dekket sitt behov for nødvendig avlastning fra kommunen.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5:
Pasient og bruker som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet individuell plan i samsvar med bestemmelsene i helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-8:
Pårørende som yter særlig tyngende omsorgsarbeid, har rett til et vedtak om tiltak for avlastning.

Pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1:
Andre ledd: Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med pasient eller bruker. Det skal legges stor vekt på hva pasienten eller brukeren mener ved utforming av tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven §§ 3-2 første ledd nr. 6, 3-6 og 3-8.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 3-6:
Første ledd nr. 2: Kommunen skal tilby avlastningstiltak.

Helse- og omsorgstjenesteloven § 11-2:
Kommunen har kun adgang til å beregne egenandel for helse- og omsorgstjenester dersom det følger av egenandelsforskriftens bestemmelser.

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 8:
Første ledd bokstav d) bestemmer at ledelsen ved virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal vurdere virksomheten på bakgrunn av pasienter, brukere og pårørendes erfaringer