Skolevegring, eller ufrivillig skolefravær som vi foretrekker å kalle det, er de siste årene synliggjort som et økende samfunnsproblem.

Flere barn faller ut av den ordinære opplæringen og skolen, som igjen kan føre til utenforskap og store kostnader for individ og samfunn på sikt.
I mars 2022, ble det sluppet en bok “Skolevegringsmysteriet” skrevet av kommentator og arkitekt Gaute Brochmann og psykolog og filosof Ole Jacob Madsen. De har klart å belyse problemet fra flere sider. Brochmann og Madsen er tydelige på at dette er et alvorlig problem som man er nødt til å ta tak i. Man regner med at det er ca.22 000 elever som ønsker å gå på skolen, men ikke klarer det. Konkrete tall finnes per dags sato ikke, da dette ikke registreres på nasjonalt nivå. Boken henviser til en del forskning, men påberoper seg ikke å være en fagbok. Heller en bok som skaper debatt og får leseren til å tenke. Det har de lykkes med, og debatten har gått aktivt i media. Forfatterne mener at problemet kan være mangesidig og komplekst, men at løsningen ligger i skolen (Brochmann & Madsen, 2022).

Så hva er egentlig skolevegring/ufrivillig skolefravær?

Berg (1969),Havik og Ingul (2021) presiserer fem kriterier som skal være tilstede for å kalle det skolevegring:
– eleven er motvillig/vegrer seg mot å gå på skolen, ofte over en lengre periode.
– eleven er hjemme i skoletiden, foreldrene vet om det.
– eleven opplever følelsesmessig ubehag ved tanken på eller ved å være til stede på skolen.
– eleven utviser ikke antisosial atferd til vanlig. 
– foreldrene jobber for å få eleven på skolen ((Berg, 1969) sitert i Havik & Ingul, 2021).

Dette kan da ikke sidestilles med skulk. Ufrivillig skolefravær kan sees på som en mestringsstrategi, når stresset eleven opplever er større enn støtten hen mottar.
“School refusal occurs when stress exceeds support, when risks are greater than resilience and when pull factors that prompts non-attendance overcome the push factors that encourage attendance” ((Thambirajah,Granduson & De-Hayes, 2008) sitert i Havik & Ingul, 2021). 

Skolevegringsbegrepet «legger skylden på barnet», det er barnet som vegrer seg mot skolen.
Ufrivillig skolefravær, er nærmere King og Bernstein’s definisjon, den tydeliggjør at ansvaret ligger utenfor barnets kontroll. At eleven vil gå på skolen, men får det ikke til fordi hen er redd for å være der og foreldrene ikke klarer å overtale barnet til å gå på skolen (King & Bernstein, 2001 referert av Amundsen, Kielland & Møller, 2022).

Årsakene til ufrivillig skolefravær er mange, og individuelle fra sak til sak. Når en elev utvikler ufrivillig skolefravær og mestringsstrategien er å være borte fra skolen, er det et symptom på at behovene til eleven ikke står i forhold til den støtten eleven får i læringsmiljøet og klassefellesskapet. Eleven vil ha gjort seg erfaringer som har påvirket elevens selvfølelse og kan ha satt i gang et negativt tankemønster (Havik & Ingul, 2021).

Les mer om Skolerelaterte årsaker til ufrivillig skolefravær

Kilder:

Amundsen, M.-L., Kielland, A., & Møller, G. (2022). School refusal and school-related
differences among students with and without diagnosis. Nordisk tidsskrift for
pedagogikk og kritikk, 8. https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.3514

Berg, I., Nichols, K., and Pritchard, C. (1969).
School phobia–its classification and relationship to dependency.
J. Child. Psychol. Psychiatry 10, 123–141. doi:10.1111/j.1469-7610.1969.tb02074

Brochmann,G. & Madsen, O.J.(2022). Skolevegringsmysteriet. Oslo: Cappelen Damm

Havik, T & Ingul, J.M (2021). How to understand school refusal.
Frontiers in education.6:715177.https://doi.org/10.3389/feduc.2021.715177

Thambirajah, M. S., Granduson, K. J., and De-Hayes, L. (2008).
Understanding School refusal. A handbook for professionals in Education,
Health and Social Care. UK: Jessica Kingsley Publishers.