Årsakene til ufrivillig skolefravær er mange, og individuelle fra sak til sak. Når en elev utvikler ufrivillig skolefravær og mestringsstrategien er å være borte fra skolen, er det et symptom på at behovene til eleven ikke står i forhold til den støtten eleven får i læringsmiljøet og klassefellesskapet. Eleven vil ha gjort seg erfaringer som har påvirket elevens selvfølelse og kan ha satt i gang et negativt tankemønster (Havik & Ingul, 2021).
Baker og Bishop (2015) fant at de voksnes tolkning av eleven påvirket hvordan de så seg selv (Baker & Bishop, 2015). Møtes man med en holdning om at man er lat, vanskelig eller dum, vil eleven til slutt tro det og agere deretter.
Forskningsartiklene det er referert til her peker på dårlige relasjoner mellom lærer og medelever som en underliggende årsak til ufrivillig skolefravær. Havik og Ingul (2021) trekker frem relasjoner til lærer eller medelever, et dårlig læringsmiljø, faglige utfordringer og manglende oppfølging fra lærer, ensomhet og mobbing som skolerelaterte faktorer (Havik & Ingul, 2021). Amundsen, Kielland & Møller (2022) sine funn indikerer også at elevene med ufrivillig skolefravær er sårbare i forhold til det psykososiale miljøet på skolen. Elever med ASD og ADHD strever sosialt, er mer utsatt for mobbing og har dårligere relasjoner til medelever og lærere (Amundsen et al., 2022).
Amundsen et al. (2022) finner at det er kun 32% av elevene med ufrivillig skolefravær som opplever sosial mestring på skolen (Amundsen et.al., 2022). 56% av alle respondentene til Amundsen et.al (2022) har opplevd mobbing, høyest med 72% var elevene med ADHD og 59% av dem uten diagnose (Amundsen et al., 2022).
Havik et al.(2015) fant i sitt studie en link mellom skolefravær og mobbing, hvor det særlig på barneskolen er en betydelig risikofaktor (Havik et al., 2015). Et par av Bishop & Baker sine respondenter oppga også mobbing og angst for skolen som underliggende årsak, noe som indikerer at skolen ikke oppleves som et trygt sted. Flere av elevene hadde diagnoser (Baker & Bishop, 2015). Dette er i tråd med Amundsen et.al sine funn.
Hele 84% av respondentene til Amundsen et al. (2022) har svart at deres barn opplever skolen som et utrygt sted. Dette tallet er en indikator på at skolen og skolemiljø kan være en utløsende faktor (Amundsen et al., 2021).
På tross av dette rapporterer Amundsen er al.(2022) at 61% av elevene med ufrivillig skolefravær hadde venner på skolen. Her skilte elevene med ASD seg ut, da 56% av elevene med ASD ikke hadde venner (Amundsen et al., 2022).
Baker og Bishop (2015), fant at det å ha venner var en beskyttelsesfaktor og sosial isolasjon var en grunn til å bli hjemme (Baker & Bishop, 2015), i tråd med Havik et al.(2015) sine funn på ungdomsskolen hvor utenforskap og sosial isolasjon var en moderat risikofaktor (Havik et al., 2015).
Havik et al.(2015) fant at mangelfull lærerstøtte og manglende klasseledelse påvirket læringsmiljøet og det sosiale fellesskapet negativt (Havik et al.,2015).
Amundsen et al.(2022) fant at 51% av den totale gruppen synes at relasjonen til noen lærere var utfordrende, mens 61% av elevene med ADHD ikke hadde en god relasjon til noen av lærerne (Amundsen et al, 2022). I studien til Becker & Bishop kom det frem at elevene ikke følte læreren tok dem på alvor. De ble møtt med straffereaksjoner og mistro. Felles for dem alle var at hjelpen kom for sent og ikke var tilpasset dem som enkeltindivider (Baker & Bishop, 2015).
Havik og Ingul trekker i tillegg til det relasjonelle og psykososiale miljøet frem faglige utfordringer og manglende lærerstøtte i undervisningen som årsaker (Havik & Ingul,2021). Pilkington og Piersel, referert til av Havik & Ingul (2021) beskrev skolevegring som en normal unngåelsesstrategi mot et utrivelig, lite tilfredsstillende og kanskje til og med fiendtlig miljø (Pilkington & Piersel, 1991 referert av Havik & Ingul, 2021).
For å runde av, en kort oppsummering av de skolerelaterte årsakene til ufrivillig skolefravær som fremkommer i forskningsartiklene referert til i artikkelen;
- dårlige relasjoner lærer-elev og elev-medelever
- dårlig psykososialt læringsmiljø
- utenforskap og mobbing.
- faglige utfordringer og manglende læringsstøtte, flertallet av respondentene i 2 av studiene hadde diagnoser som krever tilrettelegging i skolehverdagen.
- Elevene med ufrivillig skolefravær opplevde ikke å bli møtt med riktig hjelp på et tidlig tidspunkt.
Les mer om Hva skolen kan gjøre for å forebygge ufrivillig skolefravær. Når fraværet allerede er et faktum, tar det lang tid å snu.
Kilder:
Amundsen, M.-L., Kielland, A., & Møller, G. (2022). School refusal and school-related
differences among students with and without diagnosis. Nordisk tidsskrift for
pedagogikk og kritikk, 8. https://doi.org/10.23865/ntpk.v8.3514
Baker, M. & Bishop, F.L(2015). Out of school: a phenomenological exploration of extended
non-attendance. Educational Psychology in Practise, 31:4 (s.354 – 368).
https://doi-org.ezproxy.inn.no/10.1080/02667363.2015.1065473
Havik, T., Bru, E. & Ertresvåg, S.K(2015). School factors associated with school refusal- and
truancy-related reasons for school non-attendance.Social Psychology of Education
vol: 18 (s.221-242). https://doi.org/10.1007/s11218-015-9293-y
Havik, T & Ingul, J.M (2021). How to understand school refusal.
Frontiers in education.6:715177.https://doi.org/10.3389/feduc.2021.715177